Høytalerene er stillt rett mot meg og musikken dundrer i ørene.

Ingenting, bortsett fra musikken skal få fange min oppmerksomhet nå.

Ikke tror jeg at noe ville klart å bryte tankerekkene mine. Ikke nå.

Mobilen ringer ved siden av meg. Jeg kaster et kjapt blikk på den for å sjekke hvem som ringer. Jeg tar den ikke, ringer tilbake senere hvis jeg føler for det.

Stiller bassen enda sterkere, men får den liksom ikke sterk nok.

Totalt i min egen verden, kjenner jeg tårene som renner på kinnene. Jeg smiler gjennom tårene. Vet at det må til for å komme videre. For å kunne senke skuldrene og leve der jeg er. Der jeg tross alt og egentlig hører hjemme.

Litt etter litt fjerner musikken noe av de triste tankene. For nå. Vet at de vil vende tilbake, for sorgen i hjerte vil jeg alltid bære med meg!

“Alt jeg sitter igjen med, e minna og en drøm…om at du skal komme tilbake for bestandig!

Vurdert til: av 115 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende