Du ser på meg med et blikk som gjør meg forferdelig usikker.
Et blikk som ikke passer helt inn i samtalen vi har gående.
Jeg kjenner det blikket; jeg vil ha deg..NÅ!
Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg påvirke av det,
men hører selv at jeg prater på både inn og ut pust!
Jeg ser begjæret i øynene dine, vet at jeg ikke har kontroll
og skjønner at dette kan bli vanskelig!
“Skal vi elske?” sier du.
Det blir helt stille. Jeg reiser meg opp og går bort til vinduet.
Du kommer bak meg og legger armene rundt meg. “Gikk jeg for langt nå?”
Jeg snur meg rundt i armene dine og ser opp på deg.
Jeg møter et usikkert, angrende blikk og smiler.
“Du gikk ikke for langt, men jeg tør ikke å gå så langt!”
Vi blir stående å holde rundt hverandre en stund uten å si et ord.
Jeg kjenner på den gode følelsen som sprer seg i kroppen og
jeg vet at jeg er trygg i dine armer. For nå.
Du slipper taket rundt meg og trekker deg ut av armene mine.
Jeg slipper deg motvillig, vet det kan bli lenge til neste gang.
Et øyeblikk angrer jeg på at jeg avviste deg, men jeg kunne ikke
utsette meg selv for smerten etterpå.
Jeg blir stående og se på deg.. samtidig håper jeg at du forstår
og at du innerst inne er glad for valget jeg tok.
Vi vet begge at vi bærer på for mye savn og lengsel og
at tiden ikke er vår…ikke nå!
av 133 lesere
